Veien ut av Offer og overgriperdynamikker
Noe av det mest utmattende vi kan oppleve er å bli stående i uløste konflikter. Det kan være i privat- og i arbeidslivet. Slike konflikter blir gjerne både vonde og fastlåste..
Konflikter gjør at vi oppfattes som overgriper (den slemme) av den andre parten, mens vi selv føler oss som offer, (den sårede). Både offer og overgriper opplever situasjonen som skambelagt, noe vi vil skjule, benekte eller fortrenge. Den andre er den ødeleggende kraften, den andre må gi, løsningen må komme derfra. I tillegg finnes det mennesker som pga sin ubearbeidede traumehistorie nærer seg på å trekke andre inn i konflikter.
Tegn på at vi er fanget i en offertilstand er følelsen av avhengighet; jeg kan ikke gjøre noe, jeg er for svak, jeg mangler ressurser, jeg har ingen valg.
Tegn på at jeg er i en overgriperstilstand er at jeg legger press på andre for å få dem til å gjøre det jeg vil. Og jo mer jeg presser, jo vanskeligere er det for offeret å stå.
Kjernen i offer-overgriper dynamikk er en gjensidig avhengighet. For å opprettholde konflikten trenger begge den andre.
Situasjonen har trekk som ligner barn i omsorgssvikt. Barnet er avhengig, det kan ikke klare seg alene. Derfor kan det ikke flykte. Slike avhengighetsmønster tar vi med oss videre inn i vennskap, partnerskap og arbeid. Uten å se eget mønster kan vi ikke annet enn å gjenta, på ulike arenaer.
Den beste måten å merke mønsteret på er en tendens til sinne og depresjon. Enten å bli veldig irritert over småting, samtidig som en føler hjelpeløshet i sinnet. Eller ved å føle seg hjelpeløs og avmektig, uten å se mulige løsninger, gå i kollaps og gi opp. På følelsesnivå oppleves et kort sinne og deretter angst. Denne tilstanden er ødeleggende for selvfølelsen.
For å komme ut av offertilstanden kan du spør deg selv hvorfor du er så redd og avmektig. Hvor i livshistorien angsten kommer fra. Ved å vende fokus vekk fra det ytre og inn mot deg selv kan tidligere offererfaringer dukke opp.
Unngår en det indre arbeidet, er det ikke nok å forlate situasjonen. Du vil med stor sikkerhet tiltrekke deg lignende situasjoner pga et iboende mønster. Kanskje oppdager du at livet ditt har vært styrt av et slikt overlevelsesmønster. Ved å avdekke, bearbeide og hele sårene, kan du endre tilstanden du er i og bli i stand til å gjøre bevisste valg som gagner deg, heller enn å gå inn i automatiske overlevelsesreaksjoner når sårene blir trigget.
For å klare dette: Vær så klar du bare kan om egne umøtte behov og ta selv hele ansvaret for å dekke dem. Ikke gi etter for fristelsen ved å rette sinne mot den andre, han/hun vet ikke bedre. Angrep og fokus på dem driver opp konflikt og dramanivået, inni deg og i relasjonen. Gjør det du kan for å bli værende i dine sunne deler. Ved å dekke egne behov stabiliserer du deg. Det er ikke sikkert det løser konflikten, men det hindrer mer skade.
Når du merker at du trigges inn i en tilstand som skaper mer splittelse og drama; kontakt og føl pusten, kroppen og følelsene dine. Gi beskjed om at du ønsker å avslutte samtalen, den er ikke bra for deg. Kanskje kan dere gjenoppta samtalen når du har roet deg og igjen er i dine sunne deler.
Vær våken for ikke å bli trukket inn i offer-overgriperdynamikker. Jo bedre du kjenner og har bearbeidet egen traumehistorie, triggere og offer-overgriper-mønster, jo stødigere blir du.
Når du velge å trekke deg vekk, kan undersøke ved å gå inn i deg selv, eller oppsøke en traumeterapeut. Slik kan du hindre at giften fra ubearbeidede sår, smitter i relasjoner og over generasjoner.
Resultatet er et lettere, mer gledefylt liv.
