når du ønsker noe annet enn drama

Veien ut av Offer og overgriperdynamikker

Noe av det mest utmattende vi kan oppleve er å bli stående i uløste konflikter. Det kan være i privat- og i arbeidslivet.  Slike konflikter blir gjerne både vonde og fastlåste..

Konflikter gjør at vi oppfattes som overgriper (den slemme) av den andre parten, mens vi selv føler oss som offer, (den sårede).   Både offer og overgriper opplever situasjonen som skambelagt, noe vi vil skjule, benekte eller fortrenge.  Den andre er den ødeleggende kraften, den andre må gi, løsningen må komme derfra. I tillegg finnes det mennesker som pga sin ubearbeidede traumehistorie nærer seg på å trekke andre inn i konflikter.

Tegn på at vi er fanget i en offertilstand er følelsen av avhengighet; jeg kan ikke gjøre noe, jeg er for svak, jeg mangler ressurser, jeg har ingen valg.

Tegn på at jeg er i en overgriperstilstand er at jeg legger press på andre for å få dem til å gjøre det jeg vil. Og jo mer jeg presser, jo vanskeligere er det for offeret å stå.

Kjernen i offer-overgriper dynamikk er en gjensidig avhengighet. For å opprettholde konflikten trenger begge den andre.

Situasjonen har trekk som ligner barn i omsorgssvikt. Barnet er avhengig, det kan ikke klare seg alene. Derfor kan det ikke flykte. Slike avhengighetsmønster tar vi med oss videre inn i vennskap, partnerskap og arbeid. Uten å se eget mønster kan vi ikke annet enn å gjenta, på ulike arenaer.

Den beste måten å merke mønsteret på er en tendens til sinne og depresjon. Enten å bli veldig irritert over småting, samtidig som en føler hjelpeløshet i sinnet. Eller ved å føle seg hjelpeløs og avmektig, uten å se mulige løsninger, gå i kollaps og gi opp. På følelsesnivå oppleves et kort sinne og deretter angst. Denne tilstanden er ødeleggende for selvfølelsen.

For å komme ut av offertilstanden kan du spør deg selv hvorfor du er så redd og avmektig.  Hvor i livshistorien angsten kommer fra. Ved å vende fokus vekk fra det ytre og inn mot deg selv kan tidligere offererfaringer dukke opp.

Unngår en det indre arbeidet, er det ikke nok å forlate situasjonen. Du vil med stor sikkerhet tiltrekke deg lignende situasjoner pga et iboende mønster. Kanskje oppdager du at livet ditt har vært styrt av et slikt overlevelsesmønster. Ved å avdekke, bearbeide og hele sårene, kan du endre tilstanden du er i og bli i stand til å gjøre bevisste valg som gagner deg, heller enn å gå inn i automatiske overlevelsesreaksjoner når sårene blir trigget.

For å klare dette: Vær så klar du bare kan om egne umøtte behov og ta selv hele ansvaret for å dekke dem. Ikke gi etter for fristelsen ved å rette sinne mot den andre, han/hun vet ikke bedre. Angrep og fokus på dem driver opp konflikt og dramanivået, inni deg og i relasjonen. Gjør det du kan for å bli værende i dine sunne deler. Ved å dekke egne behov stabiliserer du deg. Det er ikke sikkert det løser konflikten, men det hindrer mer skade.

Når du merker at du trigges inn i en tilstand som skaper mer splittelse og drama; kontakt og føl pusten, kroppen og følelsene dine.  Gi beskjed om at du ønsker å avslutte samtalen, den er ikke bra for deg. Kanskje kan dere gjenoppta samtalen når du har roet deg og igjen er i dine sunne deler.

Vær våken for ikke å bli trukket inn i offer-overgriperdynamikker. Jo bedre du kjenner og har bearbeidet egen traumehistorie, triggere og offer-overgriper-mønster, jo stødigere blir du.

Når du velge å trekke deg vekk, kan undersøke ved å gå inn i deg selv, eller oppsøke en traumeterapeut. Slik kan du hindre at giften fra ubearbeidede sår, smitter i relasjoner og over generasjoner.

Resultatet er et lettere, mer gledefylt liv.

Hva er egentlig et traume?

Et traume er et sår

Ordet ‘traumer’ er blitt et hverdagslig begrep i dagligtale og media. Det har det ikke alltid vært.
Nå brukes det stadig og det er utbredt forståelse for at mange sliter med ettervirkninger av traumatiske livserfaringer.

Men på samme måte som begrepet ‘stress’ er en del av dagligtalen er forståelsen av begrepet traume uklart. Klar bevissthet om hva det egentlig er gjør det mulig å gjøre noe for å få det bedre.

Den kanadiske legen Gabor Maté forklarer begrepet traumer slik:

«Om vi kun forstår traumer som forferdelige ting som skjedde i barndommen; seksuelt misbruk, omsorgssvikt, fysisk og emosjonell mishandling, alvorlig dysfunksjonelle foreldre, skilsmisse, tap av foreldre, eller andre nære - så er det sant at ikke alle er traumatisert.

Men ser vi på opprinnelsen til ordet traume, så er det et gresk ord for sår. Et traume er et sår.  

Du kan enten se det som et sår som ikke heler og som gjør skikkelig vondt når det berøres.
Eller, som et sår som er helet, men som nå er dekket av arrvev. Det ligger i arrets natur å være tykt og følelsesløst. Det vokser ikke.

Et traume er altså ikke kun alvorlige skader som skjedde deg– mange av oss er ikke skadet på det viset. Det er en erfaring av å være såret i løpet av sin utvikling, fordi du ikke ble sett som den du var, ikke forstått, ikke holdt når du trengte å bli holdt. Dette er svært vanlige erfaringer.

Traumer kan altså oppstå fordi det manglet relasjonell inntoning. Det merker psyken og kroppen og hindrer utvikling og trygg fungering senere i livet.»

Mye fysiske, emosjonelle symptom og relasjonelle vansker vi sliter med i dag handler om overfølsomhet eller numming, som resultat av traumer. Det fører til at vi om voksne ikke klarer å ivareta oss selv på en innfølende måte og gi oss selv det vi virkelig trenger.

Psykotraumeterapi handler om å se, bearbeide og hele slike sår, slik at vi kan vi kan få det beste ut av dagen i dag!

Stavanger, 8.8.21