Et traume er et sår
Ordet ‘traumer’ er blitt et hverdagslig begrep i dagligtale og media. Det har det ikke alltid vært.
Nå brukes det stadig og det er utbredt forståelse for at mange sliter med ettervirkninger av traumatiske livserfaringer.
Men på samme måte som begrepet ‘stress’ er en del av dagligtalen er forståelsen av begrepet traume uklart. Klar bevissthet om hva det egentlig er gjør det mulig å gjøre noe for å få det bedre.
Den kanadiske legen Gabor Maté forklarer begrepet traumer slik:
«Om vi kun forstår traumer som forferdelige ting som skjedde i barndommen; seksuelt misbruk, omsorgssvikt, fysisk og emosjonell mishandling, alvorlig dysfunksjonelle foreldre, skilsmisse, tap av foreldre, eller andre nære - så er det sant at ikke alle er traumatisert.
Men ser vi på opprinnelsen til ordet traume, så er det et gresk ord for sår. Et traume er et sår.
Du kan enten se det som et sår som ikke heler og som gjør skikkelig vondt når det berøres.
Eller, som et sår som er helet, men som nå er dekket av arrvev. Det ligger i arrets natur å være tykt og følelsesløst. Det vokser ikke.
Et traume er altså ikke kun alvorlige skader som skjedde deg– mange av oss er ikke skadet på det viset. Det er en erfaring av å være såret i løpet av sin utvikling, fordi du ikke ble sett som den du var, ikke forstått, ikke holdt når du trengte å bli holdt. Dette er svært vanlige erfaringer.
Traumer kan altså oppstå fordi det manglet relasjonell inntoning. Det merker psyken og kroppen og hindrer utvikling og trygg fungering senere i livet.»
Mye fysiske, emosjonelle symptom og relasjonelle vansker vi sliter med i dag handler om overfølsomhet eller numming, som resultat av traumer. Det fører til at vi om voksne ikke klarer å ivareta oss selv på en innfølende måte og gi oss selv det vi virkelig trenger.
Psykotraumeterapi handler om å se, bearbeide og hele slike sår, slik at vi kan vi kan få det beste ut av dagen i dag!
Stavanger, 8.8.21
